Presentasjonen av romanen

Jeg valgte å lese romanen Et helt halvt år av Jojo Moyes. Forfatteren Jojo Moyes er en britisk journalist og romanforfatter. Hennes egentlige navn er Pauline Sara Jo Moyes Arthur. Hun er født 4 august 1969 i London. Jojo utdannet seg først som journalist og skrev i avisene til Sunday morning Post i Hongkong og senere i The Independent i London. Senere bestemte hun seg for at forfatteryrket var noe hun ville drive med. I 2002 debuterte hun med boka Sheltering Rain. Boka Me before you som kom ut i 2014 og som er oversatt på norsk til «et helt halvt år» lå på bestselger listen her i Norge. Den har blitt solgt i over 8 millioner eksemplarer til sammen i hele verden. Nå bor Jojo i London med sin mann Charles Arthur og de tre barna deres.

Boka har fått veldig mye god respons tilbake og har som sagt blitt solgt i 8 millioner eksemplarer, hele èn av de millioner har blitt solgt bare her i Norge. Gode tilbakemeldinger har et helt halvt år fått av for eksempel VG. De skriver at boka er «Rørende, morsom, medrivende g gripende- en sjarmklump av en Roman.» Boka har fått terningkast 5 av VG. Lies Schillinger fra New York Times skriver «Da jeg var ferdig med denne romanen, ønsket jeg ikke å anmelde den, jeg ønsket å lese den på nytt.» Bloggeren Hawre Aurora forteller i et borganlegg at hun anbefaler boka veldig og at den er verdt å lese. Hun rater boka 7/10.

Hovedtemaer i boka er først og fremst kjærlighet og forholdet mellom disse to menneskene Lou og Will. Jeg har ikke lest hele boka enda, men jeg vet allerede en del om hva som kommer til å skje på grunn av at jeg har sett filmen, mamma har lest boka og fortalt meg en del, og det er flere frampek som hinter til hva som skjer senere i boka.

Kilder: http://www.jojomoyes.com/about-jojo/

https://no.wikipedia.org/wiki/Jojo_Moyes

http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/bokanmeldelse-jojo-moyes-et-helt-halvt-aar/a/10144798/

http://www.jojomoyes.com/

http://www.jojomoyes.com/books/

Handling og kronologi

Et helt halvt år handler om to personer Louisa Clark (Lou) og William Traynor (Will). For noen år tilbake kom Will i en ulykke der han endte opp med å bli lam for livstid. Foreldrene hans søker en ny pleier og assistent for han, mest for å muntre han opp men også fordi de trenger hjelp med å få Will til å ombestemme seg om en ting. Han har sagt til foreldrene sine at innen seks måneder skal han utføre aktiv dødshjelp i Sveits. Louisa får jobben umiddelbart, men i starten er hun ikke veldig overbevist om at Will egentlig vil ha henne der. Etter hvert som tider går får de bedre og bedre forhold til hverandre og god kontakt, men det følger også med at Lou får vite om Wills tanker og valg når det kommer til å utføre aktiv dødshjelp. Hun vurderer i starten å slutte i jobben sin men finner et alternativ: overbevis Will. Louisa gjør i all sin makt til å forhindre at dette skal skje, så hun utnytter tiden med å gjøre hyggelig ting som travløp, middager eller turer ute i naturen der rullestolen til Will ‘’kan’’ kjøre. Will får en dag en bryllupsinvitasjon fra sin bestevenn og ekskjæreste. Han tar med seg Louisa og drar. De seks månedene går, og med det følger forelskelse mellom disse to. Men hva skal Louisa gjøre når hun finner ut at Will fortsatt står på sitt?

Handlingen blir fremstilt kronologisk hele veien, og skildrer det som skjer mellom disse to menneskene Will og Lou gjennom hele boka.

Det er veldig mye som skaper spenning i denne boka. Det er en normal og rolig handling gjennom hele boka, med veldig mange spenningstopper. Alt fra ting som skjer og blir fortalt til tanker som skildres. Noe jeg vil si er den største handlingen/konflikten i boka når NB! Avsløring! Will forteller Lou at han vil utføre aktiv dødshjelp. Lou har i all tid prøvd å overbevise Will men det ser ikke ut som det hjelper. Will lovet familien sin at han skulle gi dem seks måneder, seks måneder som ikke skulle brukes for å ombestemme seg eller møte en person sånn som Lou. Han forutså aldri at han skulle bli forelsket, eller ha de beste seks månedene av livet hans. Men sånn ble det. Lou klarte aldri å overbevise Will fordi han mente Lou måtte leve livet og oppleve livet som et friskt menneske der hun utnytter hvert minutt.

Boka slutter med at Louisa finner et brev skrevet av Will noen uker etter han har utført den aktive dødshjelpen der det står instrukser om hva hun skal gjøre som en selvstendig kvinne, noe jeg vil si virkelig setter et siste og ordentlig høydepunkt på boka. Hun befinner seg nå i Paris og sitter på noe som var favorittcafèen til Will. Han har skrevet i brevet at når hun kommer tilbake til England skal hun få tilgang på kontoen til Will så hun er sikret fremtiden sin. Noe av det andre og siste som står i brevet er at han ber henne om å leve «Ikke tenk på meg for ofte. Jeg vil ikke at du skal være sentimental og sippete. Bare lev godt. Bare lev. Kjærlig hilsen Will.»

Karakterer

Det er to hovedpersoner i denne boka: Louisa Clark (Lou) og William Traynor (Will). Disse to personene blir forelsket på den korte perioden de er sammen, og utfyller hverandre veldig godt. Andre bipersoner er Mrs og Mr Traynor, Søsteren til Lou Treena og kjæresten til Lou Patrick.

Lou er en veldig glad og sprudlende person. Hun er veldig glad i å snakke, og folk kan bli lei at hun må åpne munnen sin hele tiden. I starten av boka blir Will så lei henne så han ber henne la han være i fred, og sier hun snakker for mye.  Louisa liker veldig godt farger, og det beskrives i klesstilen hennes også. Alt fra knall oransje topper til gule og svarte bie-strømpebukser. Personligheten til Louisa beskrives som en veldig omtenksom og snill. Hun tar ting litt som det kommer, men takler de fleste situasjoner veldig bra, og har som regel kontroll.

Will er i starten av boka veldig firkantet, han er ganske bestemt og vil helst være alene. Etter som han blir bedre og bedre kjent med Lou utvikler han seg til en helt annen person. Samtidig som litt av personligheten alltid har vært der, men har bare blitt gjemt bort på grunn av ulykken. Han går fra å være sur og gretten til en person som får et mer positivt og videre syn på livet. Likevel lar han Lou gå fordi han vil hun skal leve livet til det fulle. Det at han velger å utføre aktiv dødshjelp selv om han og Lou ble stormforelsket kan bli sett på som to sider. Enten at han er veldig egoistisk eller som jeg velger å se det, at han vil det beste for Lou.  Will er en smart person, og er ikke så veldig opptatt av penger selv om han har mye av det. Dette er også litt på grunn av ulykken, men også fordi han tenker å utnytte tiden på Lou uansett hva som skjer.

Sammen kan man si at disse er et "drømmepar". De utvikler et vennskap og forhold som er veldig sterkt. I starten er Will veldig gretten og vil helst være alene, men hadde det ikke vært for at Lou bare fortsatte i jobben sin hadde ikke forholdet utviklet seg til noe mer. Mange sier at når to personer er like, så der de ment for hverandre. I denne situasjonen er det motsetningene som tiltrekker på det sterkeste. Før Will havnet i ulykken var han en type som festet, drakk og datet modeller. Etter ulykken ble han veldig stille og vrang, men når han møtte Lou ble han tilslutt mer utgående og lykkelig. Disse to personene utfyller hverandre fordi de hjelper hverandre oppover, de er glade i hverandre og vil kun de beste for hverandre.

Det er ingen spesiell motstander i denne boka, men i forhold til Lou vil jeg si at hennes motstander er tid, selv om tilslutt får vite at det er til ingen nytte. Det er tiden hun bruker på å prøve å overtale Will om å bli. Ellers i boka er det ingen spesielle motstandere som står i veien for disse to.

Jeg vil at både Lou og Will er to veldig dynamiske personer. Begge to endrer seg positivt som personer fordi de møter hverandre. Lou og Will var veldig statiske før de møtte hverandre og levde for det beste i en firkant med bare sine egne tanker. Etter de møtte hverandre utfylte de bare hverandre sånn at begge to ble to bedre personer både ovenfor seg selv men også alle andre rundt. Lou var en rundere person enn Will. Selv om hun endret seg og ble «rundere», ble hun positivt påvirket av Will. Will var en ganske flat og firkantet person, som ikke uttrykte følelsene så spesielt mye. Men etter han ble kjent med Lou lærte han å kjenne seg mer som person, og var i stand til å fortelle litt om sine egne følelser og utrykke de. Det var derfor veldig positivt at disse to møttes. For å da resultere med at de fylte ut hver eneste krik og krok av hverandre, og bygde hverandre oppover. 

 (Bilde fra filmen)

http://flavorwire.com/578450/how-the-weepy-fantasy-me-before-you-infantilizes-the-disabled

Forteller og synsvinkel

Boka Et helt halvt år er skrevet i både personal og autoral synsvinkel. Prologen på seks sider er skrevet i autoral synsvinkel. Her forteller forfatteren om to personer som har en litt hektisk morgen. Dette er starten på boka, og forteller om hendelsen der Will pådrar seg skaden han må leve med resten av livet. Det starter med «Hun tar på seg en av t-skjortene hans, og det lange håret hennes er rufsete på en måte som automatisk henleder tankene hans på kvelden før.» Som går over til personal synsvinkel med engang i kapittel 1 «Det er 158 skritt fra bussholdeplassen til huset vårt, men du kan tøye det til 180 hvis du ikke har det så travelt.» Resten av boka er da skrevet i personal synsvinkel, og det er Lou som skildrer livet sitt. Hun drar oss med på alt fra hvordan hun møtte Will til slutten og litt etter det. 

Skrivemåte og språklige virkemidler

Det er veldig mange gode skildringer i denne boka. Dette hjelper leseren med å få en mer levende opplevelse og er nødvendig for å kunne bli dratt inn i boka. Et eksempel på en veldig god skildring i boka er når Lou får bursdagsgave fra Will. «På gavepapiret var det kinesiske kimonoer i klare farger. Jeg dro ut innholdet av pakken, og i hendene hold jeg to par svart- og gulstripete strømpebukser. I voksen størrelse, opake, og i så myk ull at de nesten gled gjennom fingrene mine.» (s.248.) Dette skildrer og understreker først og fremst hvordan strømpebuksene er, men også for å understreke det. Et annet eksempel er når Lou sitter på en kafè i Paris «Luften var stille og klam, og lukten av kaffe og patisserie blandet seg med stram sigarett lukt fra nabobordet.» Dette er miljøskildringer, og er til for at vi kan tenke oss til hvordan det i dette tilfelle lukter der hun sitter.

Språklige bilder som sammenligninger, metaforer eller symboler er det ikke så veldig mye av i boka men et på en sammenligning er for eksempel «Det er som et mirakel å se den ukuelige optimismen når alt begynner å spire igjen etter en fargeløs vinter, og en glede å se forskjellene fra år til år, når naturen velger å vise frem forskjellige deler av hagen på sitt mest praktfulle.» Denne sammenligningen forteller om at Mrs Traynor skriver et brev der hun forteller om denne hagen hun i noen perioder får se fin, men ellers er det som en fargeløs vinter. Dette skal henvises til periodene til Will. Noen ganger har han gode perioder som hun sammenligner med at hagen er på sitt mest praktfulle. Ellers er de svarte og gule strømpebuksene et symbol på glede og at glede kan komme tilbake. De kan ha flere betydninger, men i hovedsak glede. Lou forteller at når hun var yngre eide hun et par med svart- og gulstripete strømpebukser som hun elsket. Når hun ble eldre vokste hun ifra disse og de måtte etter hvert kastes. Hun får et par helt nye i voksenstørrelse av Will senere i boken. Gleden kan ikke beskrives over hvor glad hun ble for den gaven. En annen ting disse strømpebuksene kan henvises til er livet til Will. Han var glad før ulykken, ble ulykkelig, og så glad igjen når han hadde alt han trengte.

Det er et formelt språk gjennom hele boken med en god blanding av tankereferat og dialoger. Det skildres fra Lou’s perspektiv og derfor får vi et innblikk i tankene hennes. Språket inneholder lite slang, og det gjør også at de fremstår som finere i både språk og holdning.

https://no.pinterest.com/pin/527484175089646331/

Tema

Romanen Et helt halvt år handler dypest sett om kjærlighet, å ha tro på seg selv og ikke minst aktiv dødshjelp. Boka skinner et helt nytt perspektiv på dette temaet etter min mening. Jeg har aldri tenkt på aktiv dødshjelp på denne måten. I Wills øyne vil han heller ta sitt eget liv på grunn av sykdommen, men også fordi han unner Lou å ha et fint og vakkert liv som den selvstendige kvinnen hun er. Det er et ganske sentralt tema som boka tar opp gjennom hele handlingen i forskjellige grader når det kommer frem. Kjærlighet er også et sentralt tema, og det selvfølgelig det som ender opp for Will og Lou. De utvikler et forhold som ikke bare hjelper hverandre, men også andre rundt dem. Det å alltid ha tro på seg selv vil jeg også si er viktig. Det Lou etter hvert utvikler, og fører over til Will. Lou utvikler dette tidligere enn Will fordi hun vil ikke gi opp på Will, og prøver alt hun kan for å hindre Will til å utføre aktiv dødshjelp.

Moyes ønsker spesielt å reflektere over forholdet mellom disse to menneskene når det kommer til temaet aktiv dødshjelp. Kjærligheten ovenfor disse to menneskene er sterkt, men aktiv dødshjelp ble valget til Will. Som sagt vil jeg si at det ligger kjærlighet i valget til Will også, han elsker henne og lar henne gå. Jeg tror Moyes vil at vi skal sitte med et nytt syn på aktiv dødshjelp, fordi det er i hvert fall sånn jeg føler det. Budskapet er sterkt, og hun får det veldig godt frem i boken.

Denne romanen kan absolutt være en kommentar til vår tid nå i 2017. I Nederland og Sveits er det lov med aktiv dødshjelp. Moyes skinner et nytt perspektiv på dette, og beskriver nå forholdet mellom to personer som ble forelsket. Det er med på å få folk til å få et nytt syn på dette, og for å få et innblikk i et forhold sånn som dette. Boka er skrevet for å gjøre inntrykk, og tro meg: Det gjorde den!

(Bilde fra filmen)

http://www.warnerbros.com/blogs/2016/06/01/women-behind-me-you

Vurdering av boka

Min mening om romanen er at jeg synes dette var en utrolig godt skrevet. Den var stappfull av humor og spenning hele veien. Selv om jeg gråt på slutten av boka, vil jeg absolutt si den var en bok verdt å lese. Den ble aldri kjedelig, og beskrev hver handling veldig bra. I etterkant har jeg også sett filmen, men som alltid likte jeg boka best. Den forteller en veldig god historie om disse to menneskene, hvordan de møtes, blir kjent og skilles fra hverandre. Språket og dialogene i boka er også godt skrevet. Det er enkelt språk som det normale språket vi bruker i daglig basis.

Det vi kan lære ved denne boka er å fra Wills perspektiv: alltid vær åpne for nye hendelser i livet. Han holdt litt tilbake med å bli kjent med Lou, men det løsnet seg opp ettersom tiden gikk. Dette påvirket han bare positivt. Fra Lous perspektiv kan vi lære at vi aldri skal gi opp. Det var et punkt i boka der Lou fikk vite at Will hadde planer om aktiv dødshjelp. Hun vurderte ut ifra denne situasjonen å si opp jobben sin, men måtte fortsette å jobbe der fordi hun hadde skrevet en kontrakt. Lou ga aldri opp etter det, og "pushet" seg selv til å være rundt Will selv om han egentlig ikke ville at hun skulle snakke til han engang. Hun dro han ut med på ting som han egentlig ikke ville, men hun var så bestemt så hun gå aldri opp. Dette resulterte positivt. Det at de fikk et nærmere forhold til hverandre som utviklet seg videre til at de ble kjærester.

Jeg vil absolutt anbefale denne boka! Den er på ca. 500 sider, og for noen kan det virke som en veldig lang bok, men når man førstes har begynt å lese kan man ikke legge fra seg boken. Handlingen er dagsrelevant, tema om kjærlighet og forhold til mennesker er veldig universelt for mange bøker. Den er aldri kjedelig, og spenningstoppene er gode. Personlig gir jeg boka terningkast 5, og anbefaler de som er i aldersgruppe 15 og oppover. Hvis du liker en bok som har blitt tatt ut av dagliglivet, men med et tema som man kanskje ikke tenker så mye på er denne en bok for deg!

 
 http://www.klartale.no/kultur/etterlengtet-oppfolger-kommer-i-september-1.325612

https://roysta13.wordpress.com/terningkast-5-jpg_ashx/